Snømåking av tak: når bør du fjerne snøen fra hyttetaket?

Hvorfor snølast er et reelt problem

Snø veier mer enn de fleste tror. En kubikkmeter nysnø veier gjerne 50 til 100 kilo, mens våt, pakket vårsnø kan veie 300 til 500 kilo per kubikkmeter. Et tak på 80 kvadratmeter med 80 centimeter tung vårsnø kan bære godt over 20 tonn ekstra vekt. De fleste takkonstruksjoner er dimensjonert for dette, men eldre hytter og hytter med store spenn kan ha lavere kapasitet enn nyere bygg.

Problemet forsterkes når snøen ikke smelter jevnt. Skavler som bygger seg opp på én side av taket skaper ujevn belastning. Is som legger seg i overgangen mellom tak og vegg kan hindre avrenning og presse fukt innover i konstruksjonen. Og kommer det regn på eksisterende snø, øker vekten dramatisk på kort tid.

Dette gjelder alle tak, uansett materiale. Torvtak, takstein, shingel og metalltak har alle sine svakheter under kraftig snølast.

Tegn på at snøen bør fjernes

Det finnes ingen fast regel for nøyaktig når du må måke, men det er noen situasjoner der du bør handle:

• Snødybden på taket overstiger én meter, spesielt hvis snøen er tung og våt.
• Dører eller vinduer i hytta klemmer eller er vanskelige å åpne. Det kan tyde på at konstruksjonen bøyer seg under vekten.
• Det har bygget seg opp skavler eller store snøansamlinger på én side av taket.
• Hytta er eldre, og du er usikker på hva takkonstruksjonen er dimensjonert for.
• Det har kommet regn på snøen.
• Du hører knaking eller susing fra taket når du er inne.

Hvis du er i tvil, er det bedre å måke én gang for mye enn én gang for lite.

Slik måker du riktig, avhengig av taktype

Fremgangsmåten varierer litt ut fra hvilken type tak du har. Felles for alle er å starte fra takfoten og jobbe oppover, aldri stå på et snødekt og isete tak uten skikkelig sikring, og unngå å måke bare halvparten av taket. Ujevn måking kan gi skjevere belastning enn om snøen hadde ligget jevnt fordelt.

Torvtak

Torvtak krever ekstra forsiktighet. Torva og jorda under er sårbar, og hard skraping kan rive løs vegetasjon og øke erosjonen. La 10 til 20 centimeter snø ligge igjen som isolasjon og beskyttelse for torva. Bruk en takskyffel med bred, flat blad og unngå spisse redskaper som kan stikke hull i membranen under. Vær ekstra forsiktig rundt takrenner og beslag.

Takstein og shingel

Takstein og shingel tåler generelt snø godt, men takrenner er den store sårbarheten. Is som bygger seg opp langs takfoten, gjerne kalt isdam, kan hindre smeltevannet i å renne av og presse fukt opp under taktekkingen. Fjern snø langs takfoten tidlig i snøsesongen for å forebygge dette. Skraper du ned mot overflaten, bruk en plastblad-skyffel for å unngå å skade sjiktene.

Metalltak

Metalltak glir snøen av lettere enn de andre takypene, men det betyr at snøen istedet kan falle av i store, tunge mengder til ulempe for det som er nedenfor, inkludert folk, biler og ventilasjonsrister. Sjekk at snøfangere sitter godt montert og at de ikke er skadet etter forrige vintersesong. Er det isbelagt under snøen på et metalltak, kan det hende at snøen sitter fast lenger enn du forventer.

Når bør du ikke gå opp på taket selv?

Taket er glatt. Snø og is gjør det enda glattere. Hvert år skjer det ulykker fordi folk undervurderer risikoen ved å gå opp uten sikring. Generelt bør du la være å klatre opp på taket selv dersom:

• Taket har mer enn 20 til 25 graders helling.
• Det er is under snøen.
• Du ikke har tilgang til tau, sele og festepunkter.
• Du er alene på hytta uten noen som kan hjelpe ved en ulykke.

I mange tilfeller kan du komme langt med en takskyffel med skaft fra bakken eller fra en trygg stige. Det tar litt lenger tid, men er langt tryggere.

Når du ikke er på hytta

De fleste hytteeiere bor langt fra hytta og har ikke mulighet til å reise opp midt i en snørik vinter bare for å sjekke taket. Det er nettopp da risikoen er størst. Fjelltak AS tilbyr snømåking av tak på fjellhytter i Kvitfjell, Hafjell, Gålå, Skeikampen og Venabygdsfjellet, slik at du kan være trygg på at hytta tåler vinteren uten at du trenger å kjøre opp selv. Vi kjenner forholdene lokalt og vet når det er nødvendig å rykke ut.